Det foregår en kontinuerlig teknologisk fremvekst i samfunnet. Teknologien fornyer seg hele tiden og endrer måten vi menneske lever og gjør ting. En av de mest aktuelle teknologiske frembruddene er kunstig intelligens (KI). Når en forestiller seg kunstig intelligens ser man kanskje for seg en menneskeliggjort robot, slik det ofte blir fremstilt i fiksjonelle bøker og filmer. Sett bort i fra fantasiens verden er KI datasystemer utviklet til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. KI er et verktøy som i stor grad har påvirket digital markedsføring. I dag er det mange bedrifter og markedskommunikatører som bruker KI, og det er flere og flere som tar i bruk intelligente teknologiske løsninger. Disse løsningene av KI er datasystemer som kan brukes til å behandle, forstå og få innsikt i kundedata eller trender som kan påvirke markedsføringsstrategier. Med KI-verktøy kan man bruke data til å samle informasjon om kunder, for deretter å kunne tilpasse markedskommunikasjonen på best mulig måte til målgruppen(ene) effektivt. I dag bruker derfor mange markedsførere KI i økende grad til å analysere mer taktiske oppgaver som ikke er avhengig av menneskelig egenskaper. For eksempel Google Analytics bruker KI som gir innsikt i nettside-data. Det kan gi informasjon om antallet besøkende en nettside har over utvalgt periode, uregelmessigheter i brukere, trafikk, inntekt, konverterte besøkende og mer. Ved å integrere KI i digitalmarkedsføring kan bedrifter forutsi kundeatferd og forme markedskommunikasjonen sin slik at det kan resultere i positive resultater. I tillegg kan KI utvikle strategier som sikrer effektiv markedsføring. I en verden med digital markedsføring kan KI effektivisere og optimalisere markedskommunikasjon, samt se bort ifra risikoen for menneskelige feil. Selv om digital markedsføring fremdeles er avhengig av menneskelig intellekt, er KI i stand til å innhente informasjon kun ved bruk av data. Derimot er KI ikke kapabel av den menneskelige kontakten. Forståelse, medfølelse og sympati er følelser data “foreløpig” ikke kan generere, hvilket er unikt med mennesket. Men hvem vet, kanskje dette er følelser KI er i stand til å utøve i fremtiden.  

Siden verden ble rammet av Coronapandemien i 2020 har det påvirket livet mitt på mange måter. En av de største påvirkningene har vært studielivet. Året før jeg startet på Høyskolen Kristiania høsten 2020 kom jeg rett fra et “normalt” studieliv da jeg studerte i utlandet, men det skulle vise seg å være til stor kontrast fra tidligere opplevelser og erfaringer. Forventningene rundt å starte på et nytt studie var store. Jeg så frem til å lære masse nytt, tilegne meg kunnskap, møte nye folk og skape relasjoner. Helt fra starten av mitt første semester har det vært en rekke restriksjoner som har påvirket studietiden min, som følge av Coronapandemien. Jeg vil rett og slett kalle meg en “OG” Coronastudent.  

Gleden over muligheten til fysisk oppmøte første skoledag var stor, men det varte ikke lenge. Like etter ble det innført retningslinjer som førte til at det ikke var mulig å ha undervisning på campus, hvilket hadde sine ringvirkninger både på det faglige og sosiale. Forelesningene ble strømmet over internett og bortimot all kontakt foregikk digitalt. Faglig har utfordringen med digitalundervisning vært å holde fokus over lengre tid. Det har vært vanskeligere å konsentrere seg da man ser inn i en skjerm, i motsetning til fysisk oppmøte hvor man samhandler med lærer og medstudenter. Derimot har det også vært positive sider med den digitale undervisningen. Det har gjort det mulig å se undervisningene flere ganger. Dette har vært til stor hjelp hvis det er noe jeg ikke har forstått eller fått med meg første forelesning. Det har vært til nytte hvis det for eksempel har vært en teoretisk modell jeg har trengt forklart flere ganger. I tillegg har det gjort det mulig å få med seg alle forelesningene. Jeg har kunnet tilpasse selv når jeg har sett undervisningene slik at det ikke har krasjet med jobb og andre begivenheter.  

Det sosiale har nok vært den største utfordringen som Corona-student fordi det ikke har vært mulig å møte mine medstudenter på samme måte som normalt. Det meste vi i klassen har sett hverandre har vært over zoom (digitalundervisning). Selv om klassen har møttes på initiativ utenfor skolen har det ikke vært det samme som hvis vi kunne møttes i fysisk form. Det har ikke vært like lett å bli kjent gjennom digitale plattformer som hvis vi kunne være med hverandre “ansikt til ansikt”. Derimot har samarbeid i forbindelse med gruppeinnleveringer gitt muligheten til å møte mine medstudenter i kohorter, hvilket har skapt sterkere relasjoner og bidratt til en følelse av en mer normal hverdag. På tross av et lite sosialt studentmiljø på campus og flere avlyste arrangementer har vi allikevel skapt et felleskap på bakgrunn den situasjonen vi sammen befinner oss i. Jeg håper og ser frem til nye tider der jeg får muligheten til å bli enda bedre kjent med mine medstudenter. Og skape relasjoner både privat og i studiesammenheng.