Teknologiens utvikling har skapt en stor digital transformasjon i samfunnet. Dette har ført til nye forretningsmodeller hvor av både flere eksisterende og nye bedrifter benytter seg av digitale tjenester gjennom internett. For at hver enkelt bedrift skal kunne hevde seg på best mulig måte på sitt område er Google Anlytics et godt verktøy. Å migrere Google Analytics i bedriften gir verdifull innsikt i data som kan hjelpe med å bygge suksessfull strategi(er). Dette kan for eksempel gjelde enten det er en nettbutikk, elektronisk bank, en informativ blogg, osv. For bedrifter er det avgjørende å kjenne til og forstå de ulike akseptene som påvirker dem. Med Google Analytics kan man spore og forstå kundens oppførsel, hva de leter etter, og om en dekker kundens behov. Denne teknologien gjør det mulig å analysere og vurdere ens nettbedrifts virksomhet slik at man kan imøtekomme kundene sine.  

Google Analyse har vært på markedet i mange år og har gjennom årene kontinuerlig videreutviklet seg fra å være et enkelt statistikkverktøy til å bli et mer nøyaktig og bedre analyseverktøy for bedrifter med satsing på nettbaserte virksomheter. I et samfunn med stadig flere enheter koblet til internett har ordinære statistikk tjenester blitt mer overflødige. 

I Google Analytics kan bedrifter sette egne skreddersydde målsettinger for å måle det som er viktig for bedriften. Ved å sette opp slike mål i ulike deler av salgstrakten kan bedrifter identifisere hvor brukerne faller av, og videre igangsette tiltak for å forbedre brukeropplevelsen og øke konverteringsraten. (coretrek, u.å.). Dataprogrammet tar for seg en stor omfattende datainnsamling på flere områder som blant annet kan måle omsetning og ulike handlinger utført på en nettside. Noe av den mest grunnleggende dataen for bedrifter er følgende;  

• Antall besøkende på nettstedet og hvem det er. Her er det mulig å kartlegge innenfor ulike kategorier som for eksempel, demografisk segmentering, geografisk segmentering, atferd segmentering og psykologisk segmentering. Denne informasjonen gir stor verdi da bedrifter kan identifisere hva som fungerer eller ikke fungerer innenfor ulike målgruppesegmenter. 

• Informasjon om hva brukerne gjør på nettstedet. Her kan man få nyttig innsikt i hvordan brukerne navigerer seg på nettstedet og hvilke sider og kategorier som er mest besøkt i ulike tidsperioder. For eksempel, hva slags type innhold engasjerer brukerne, hvilke produkter som er mest interessante, hvor mange sider ser de på, hvor lang tid i snitt brukes det på hver side, hvor langt ned brukerne skråller og hvor mange som klikker seg videre, eller hvor mange faller fra før de begynner å klikke rundt på nettstedet (bounce rate)? 

• Hvor kommer brukerne fra. Her kan det eksempel måles konvertering, hvilke nettkilder brukerne klikker seg via til nettstedet både gjennom organiske og betalte aktiviteter, antall treff fra google søkemotor, hvilke søkeord som brukes for å finne nettstedet, hvilke kampanjer som har er vellykkede/ikke fungerer, hvilke digitale-enheter brukerne bruker til å besøke nettstedet. Ulike bedrifter og virksomheter har ulike mål og parametere for å måle suksess. For en nettbutikk er det eksempelvis avgjørende å spore antall kjøp, totalverdien av transaksjonene, snittstørrelse på handlekurven og konverteringsraten. (coretrek, 2022).  

Google Analytics gir bedrifter et solid beslutningsgrunnlag på bakgrunn av solid informasjonsgrunnlag for å ta gode strategiske beslutninger knyttet til markedsføring. Ved å forstå hvem de besøkende er, hvilke kilder de kommer fra, hva slags innhold som engasjerer, hvilke kanaler, kampanjer, målgrupper og annonsebudskap som konverterer og er mest lønnsomme har bedriften et godt innsiktsgrunnlag for å ta reflekterte og smarte valg. En kan stille seg spørsmål som; Har bedriften oppnådd målene den har satt seg? Er markedskampanjene vellykket? Er kommunikasjonen på nettstedet bra nok? Forstår brukerne hva bedriften tilbyr og blir værende på siden? 

Kilder:  

Megabite (u.å.) Google Analytics – hva og hvordan. Tilgjengelig fra: https://www.megabite.no/blogg/google-analytics-hva-og-hvordan (Hentet: 19. April. 2022).   

Coretrek (u.å.) Fem grunner til hvorfor du burde bruke Google Analytics. Tilgjengelig fra: https://www.coretrek.no/aktuelt/fagstoff/fem-grunner-til-hvorfor-du-burde-bruke-google-analytics (Hentet: 19. April. 2022).   

Å drive bærekraftig har blitt, og blir mer og mer relevant for bedrifter ettersom verden står overfor store endringer i miljø og klima. Klimaendringer er i ferd med å bli en vesentlig del av risikobildet for næringslivet og det har derfor blitt avgjørende for bedrifter å forstå hvordan klimarisiko påvirker deres forretningsmodeller, lønnsomhet og ikke minst konkurransekraft i samfunnet. En bærekraftig forretningsmodell bidrar positivt til sosiale forhold, miljø, klima og har lønnsomhet. (Innovasjon Norge, 2020).  

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan i verden for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene skal bidra til å endre årsakene til fattigdom, ulikheter og klimaendringer. (Forente Nasjoner, 2022).  

Når det gjelder Zalando som driver innenfor klesindustrien finnes det flere av FNs bærekraftmål som er relevante for å bidra til å drive mer bærekraftig. Som alle andre bedrifter innenfor klesbransjen bør en være bevisst på hvordan deres selskap påvirker klima og miljø. Her en noen av FNs bærekraftmål Zalando bør ta høyde for i arbeidet med å bli mer bærekraftige: 

FNs bærekraftmål 6 – Ansvarlig forbruk og produksjon 

I følge FN står klesindustrien for hele 8% av verdens klimautslipp. 80,4 prosent av utslippene knyttet til klesindustrien skjer i forbindelse med produksjon. Det inkluderer alt fra bomullsdyrking til energibruk i tekstilfabrikkene. 10,8 prosent av utslippene skjer under transport (kjøring). 3,1 prosent skjer varer distribueres til butikker, 2,9 prosent når varene vaskes og 2,8 prosent i forbindelse med håndtering etter at de er kastet. (Aftenposten FN-rapport, 2019).  

FNs bærekraftmål 6 – Rent vann og sanitærforhold 

På bakgrunn av klesindustriens produksjon går utslippene utover rent vann i verden. I tillegg til utslipp av drivhusgasser kommer et enormt forbruk av vann, massivt utslipp av mikrofiber og store materialsvinn i produksjonen. Moteindustrien alene produserer 20 prosent av verdens avfallsvann. (Aftenposten FN-rapport, 2019).  

FNs bærekraftmål 14 – Livet i havet.  

Moteindustriens påvirkning på rent vann har ringvirkninger på livet i havet. De forurensende kjemikalene fra klesindustrien går utover de levende organismene i havet. Dette påvirker også menneskers næringskjede.  

FNs bærekraftmål 1 – Utrydde fattigdom 

Store deler av klesindustrien og klærne som produseres blir laget under kritiske arbeidsforhold. Klærne som blir laget går utover menneskers rettigheter og etiske standard. 

FNs bærekraftmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst 

Som del av de kritiske arbeidsforholdene er dårlig lønn og lange arbeidsdager. Det er mange som får for lite betalt til å leve et godt liv basert på lønnen deres.  

Dette er bærekraftsmål som er relevante for bedrifter i klesbransjen. For å bidra til å bedre klima og miljø i samfunnet er dette utfordringer Zalando bør ta høyde for i arbeidet med å bli mer bærekraftig. 

Innovasjon Norge (2020) Bærekraft gir konkurransekraft. Tilgjengelig fra: https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/barekraft-og-etikk/barekraft-gir-konkurransekraft/ (Hentet: mars 2022).  

FN-Sambandet (2022) FNs bærekraftsmål. Tilgjengelig fra: https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal (Hentet: mars 2022).  

Aftenposten (2019) FN-rapport: Klesindustrien står for større utslipp en fly og skip. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/norge/i/9vrE8d/fn-rapport-klesindustrien-staar-for-stoerre-utslipp-enn-fly-og-skip (Hentet: mars 2022).  

Undersøkelser viser at selskaper som stadig er på utkikk etter muligheter til å endre og omforme sin forretningsmodell, oppnår raskere vekst og høyere markedsandel enn de som ikke gjør forandringer. Behovet for å innføre mer bærekraftig forretningsmodeller har blitt et viktig tema for mange bedrifter. I mange industrier er måten driften påvirker klima og miljø et viktig tema. På den ene siden skal bedrifter møte kravene i reglementet om å drive en sirkulærøkonomisk bedrift, samtidig som en skal møte forbrukerens behov som legger betydelig press på selskaper om å handle forsvarlig. Mange forbrukere er blitt mer oppmerksomme på sine forbrukermønstre og hvordan dette påvirker samfunnet og klima. (Magma, 2016).  

En av mange industrier som påvirker samfunnets klima og miljø er klesbransjen. Hvordan de ulike bedriftene innenfor industrien tilpasser seg  samfunnet og operere bærekraftig differensierer fra de ulike bedriftene. For eksempel Zalando, er en digital nettbutikk som selger klær over internett. Zalando er et selskap innenfor klesbransjen som har satset stort på å være en bærekraftig moteplattform. Deres visjon er å være en bærekraftig moteplattform med nettopositiv innvirkning på mennesker og planeten. Hvilket betyr at de ønsker å gi mer tilbake enn de tar fra samfunnet og miljøet. (Innomag, 2021). Zalandos direktør for bærekraft Heiny rapporterte i 2021 at zalandos kunder er mer opptatt av bærekraft enn tidligere, hvorav 50% kjøpte ett eller flere bærekraftige produkter i 2020 sammenlignet med kun 18% i 2019. (Innomag, 2021). For Zalando er det viktig å skape en videre vekst i salg av bærekraftige varer. Som en del av målsetningen om å gi mer tilbake til enn de tar har selskapet satt seg flere mål de jobber mot å oppnå innen 2023.  

Planeten 

For å bidra i arbeidet mot forurensende forbruk og spare planetens uholdbare bruk av ressurser som påvirker klima har Zalando satt seg følgende mål: 

• Innen 2025 skal de ha nådd vitenskapsbaserte mål om å redusere karbonutslipp i tråd med Parisavtalen, inkludert en 80 % reduksjon i utslippene fra deres egen virksomhet sammenlignet med 2017. 
• Innen 2023 vil de designe emballasjen sin for å minimere avfall og holde materialer i bruk, spesielt eliminere engangsplast. 

Prestasjoner så langt:  

• I 2020 hentet de 100 % fornybar elektrisitet og reduserte utslippene fra egen virksomhet med 64 % sammenlignet med 2017. 

• I 2020 reduserte de mengden engangsplastemballasje per vare som ble sendt med 22 %. 87 % av emballasjen deres var laget av resirkulerte materialer. 

Produkter 

For å påvirke folk til å ta mer bærekraftig valg når de handler har Zalando satt seg følgende mål: 

•  Innen 2023 skal de generere 25% av GMV (Gross Merchandise Volume) med mer bærekraftige produkter. 
• Innen 2023 skal de bruke sirkularitetsprinsippene og forlenge levetiden til minst 50 millioner moteprodukter. 

Prestasjoner så langt: 

• Lansert bærekraftflagget i motebutikken deres for å hjelpe kundene med å finne mer bærekraftige varer, og tredoblet deres bærekraftige motesortiment mellom 2019 og 2020. 
• Kundene kan finne mer bærekraftig mote fra mer enn 500 merker hos Zalando. Med mer enn 140 000 varer er sortimentet deres et av de største i Europa. 
• Deres private merke Zign har vært fullt dedikert til bærekraft siden sommeren 2020. 
• De lanserte sin første Circularity-strategi i 2021. 

• De har gjort det enklere for kunder å gjenbruke og videreselge klærne sine. I 2020 forlenget de levetiden til mer enn 340 000 produkter gjennom deres videresalgsplattform, Zalando Zircle. 

Personer 

For å bidra til gode etiske standarder og være med på å løse utfordringene knyttet til menneskerettigheter i moteindustrien har de satt seg følgende mål:  

• Innen 2023 skal de kontinuerlig øke deres etiske standarder og kun jobbe med partnere som følger dem. 
• Innen 2023 skal de ha støttet 10 000 personer i arbeidsstyrken ved å tilby kompetansemuligheter som samsvarer med fremtidige arbeidskrav. 

Prestasjoner så langt: 

• De er en del av Sustainable Apparel Coalition og bruker deres uavhengige verktøy for å vurdere sine egne etiske standarder. Zalando var den første forhandleren som brukte SACs oppdaterte versjon av Higg Brand & Retail Module (Higg BRM) for å gjøre bærekraftsvurderinger obligatorisk for merkevarer som selges på deres plattform. 
• I 2020 ga de 1 355 personer kompetansemuligheter som matcher fremtidige arbeidskrav. 

(Zalando, 2022).  

Magma (2016) Fremtiden for foretningsinnovasjon i Norge. Tilgjengelig fra: https://old.magma.no/fremtiden-for-forretningsmodellinnovasjon-i-norge (Hentet: mars 2022). 

Innnomag (2021) Zalando satser sterkt på å bli en bærekraftig moteplattform. Tilgjengelig fra: https://www.innomag.no/zalando-satser-sterkt-pa-a-bli-en-baerekraftig-moteplattform/ (Hentet: mars 2022).  

Zalando (2022) do.more – Our sustainability Strategy. Tilgjengelig fra: https://corporate.zalando.com/en/sustainability/domore-our-sustainability-strategy (Hentet: mars 2022). 

Digitale innovasjoner har endret måten vi mennesker handler på. Måten bedrifter kommuniserer med og selge til kunder skjer i mye større grad i et samspill mellom tradisjonelle og nye digitale kommunikasjonskanaler, også kalt omnikonsept. Gjennom digitale kanaler har kunder fått nye måter å få tilgang på informasjon om produkter, priser, leveringer og lignende. En stor del av salg har flyttet seg fra kataloger og tradisjonelle butikker til nettbasert handel, eller bruk av begge deler.  

Personlig har min beslutningsreise når det gjelder kjøp endret seg betraktelig etter fremveksten av netthandel. Nesten alltid før et kjøp orienterer jeg meg først på nettet før jeg enten går gjennom met et kjøp enten i butikk eller på nettet. På denne måten finner jeg informasjon om ønsket produkt og kan sammenligne merker, produkter, priser, leveringstid og slikt ettersom hva som passer best for meg. (Magma, 2017). 

Et eksempel fra en tidligere beslutningsreise var når jeg skulle kjøpe et par sko jeg hadde hatt lyst på veldig lenge. Skoene fantes hos flere forskjellige nettbutikker og jeg var usikker på hvilken nettbutikk jeg skulle velge å kjøpe skoene fra. For meg var det spesielt pris, leveransetid og merkekjennskap som var det viktigste når jeg vurderte de ulike nettbutikkene. Etter å ha sammenlignet disse faktorene mot hverandre kom jeg frem til den nettbutikken jeg ville bestille fra. På denne nettbutikken var skoene noe dyrere enn de andre, men leveringstiden var halvparten så kort. Da jeg videre scrollet meg ned på nettsiden for å fullføre kjøpet oppdaget jeg et kommentarfelt. I dette feltet stod det omtaler fra tidligere kunders erfaring med kjøp av produktet. Her kom det frem misnøye fra flere tidligere kunder. Det ble blant annet beskrevet at det var dårlig kvalitet på skoene, at sålen løsnet og skinnet på skoen smuldret opp. På bakgrunn av dette bestemte jeg å ikke gå igjennom med kjøpet. Derimot endte jeg med å bestille et par sko som var veldig liknende de jeg hadde sett på i utgangspunktet med gode omtaler. Etter denne erfaringen leser jeg alltid produkters omtale og bestiller som oftest helst fra nettbutikker som operer med omtalefelt. 

For meg er noe av det mest unike med omnikonseptet muligheten til å ikke bare kunne finne en rekke informasjon nettbutikkenes egne nettbutikker, men også fra andre kunder før man gjennomfører et kjøp enten i tradisjonell butikk eller på nettbutikk. 

Magma (2017) Omnikanal varehandel. Tilgjengelig fra: https://old.magma.no/omnikanal-varehandel (Hentet: mars 2022).   

I første del av emne Digital markedsføring har jeg blitt undervist i ulike aspekter knyttet til hvordan teknologi påvirker individ og samfunn. Digitaliseringen som foregår rundt oss har stor innvirkning på nye markeder og forretningsmodeller, hvilket følger med fordeler og ulemper (konsekvenser). Innenfor digital økonomi og forretningsmodeller har vi vært gjennom flere temaer; Kunstig intelligens, 3D-pritning, disruptive endringer, plattformtjenester og transaksjonskostnader, ytre faktorer- samfunnsendring og sosiale utfordringer- filterbobler og ekkokamre.  

Kunstig intelligens har vært med på å digitalisere og automatisere arbeidsprosesser på mange områder samfunnet. KI tar i bruk store mengder datainformasjon som effektiviserer og forenkler oppgaver for å oppnå løsninger og mål. Det teknologiske verktøyet har gitt ressurser til mange ulike sektorer som har ført til store fremskritt, privat, i næringslivet og i samfunnet. Et eksempel ved bruk av kunstig intelligens er algoritmer i plattformtjenester. Alle digitale programmer er bygget på algoritmer. Algoritmer er en serie prosesser som utgjøres gjennom beregninger og innhenting av data. Å samle inn data på denne måten har vært svært effektiv og lønnsomt. For eksempel nettbutikker og sosiale medier har stor nytte av dette verktøyet da de får tilgang på informasjon om brukerne.

Personlig påvirker teknologien- kunstig intelligens handlingene i livet mitt hver dag, både bevisst og ubevisst. Det kan være for eksempel være ved bruk av kalkulator, istedenfor penn og papir. Eller netthandel, der KI-data påvirker mine kjøp på bakgrunn av informasjon om min aktivitet på internettet. På plattformtjenesten Spotify får jeg opp ny musikk basert på hva jeg har lyttet til tidligere. Eller når GPSen på smarttelefonen min foreslår raskeste rute hjem. Dette er bare noen få KI egenskaper som påvirker livet mitt i hverdagen. Det er utallige ting som hele tiden styrer måten jeg gjør og ser ting på, basert på den dataen av informasjon som innhentes av meg. I fremtiden vil kunstig intelligens ikke bare påvirke meg personlig, men også i arbeidslivet. Når jeg skal jobbe som markedskommunikatør, mest sannsynlig innenfor digitalmarkedsføring vil data om målgruppen/brukerne være til stor nytte, for eksempel ved utvikling av markedskampanjer for kunder.  

Det er mange positive egenskaper med kunstig intelligens, men det finnes også ulemper ved all den dataen av informasjon som hentes inn. En av utfordringene i samfunnet er personvern. Det kan være en trussel at uønsket overvåkning og data-informasjon om enkeltpersoner kan gå på bekostning av menneskerettigheter og demokrati, hvor det ikke er mulig å kontrollere hvilken informasjon som samles inn. En annen utfordring for samfunnet med kunstig intelligenser filterbobler og ekkokamre. Selv om det er positivt at algoritmene kan for eksempel foreslå musikk jeg kommer til å like, og de klærne jeg vil handle på internett, kan det allikevel være farlig at personer kun blir eksponert for informasjon basert på egen aktivitet. Når en ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre meninger og utvide synet på verden kan man blir fanget i et ekkokammer. Dette kan bidra til å forsterke fordommer og holdninger folk har.  

På den andre siden er kunstig intelligens en teknologi som har stor betydning for utvikling i samfunnet. KI kan utvikle nye verktøy som kan løse utfordringer samfunnet står overfor ved å forbedre tjenester og bidra til verdiøkning i næringslivet. I henhold til bærekraft og sirkulær økonomi har og vil nye teknologier spille en stor rolle. Et eksempel er 3D-printing. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon er kjøttproduksjonen i samfunnet en av de største bidragsyterne til forurensende utslipp på jorden. Gjennom 3D-print teknologi kan det være mulig å produsere bærekraftig kjøtt i fremtiden. Dette er en ny teknologi som kan bidra til et mer miljøvennlig forbruk gjennom sirkulær økonomi. Ettersom vi lever i et samfunn som er truet av klimaendringer vil nye teknologier som bidrar til et mer bærekraftig samfunnet være av stor etterspørsel. Når kunders krav til produksjon endrer seg påvirker dette markedet og næringslivet, og fører derfor til en disprutiv endring.  

 

FNs bærekraftsmål er en verdens felles arbeidsplan mellom alle land for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål som fungerer som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.  

FNs bærekraftmål 12 – ansvarlig forbruk og produksjon 

Et av de største utslippene som har innvirkning på klima er kjøttproduksjon. Dyrehold til matproduksjon står for bortimot 15 prosent av de globale menneskeskapte klimautslippene i verden. I tillegg til Co2 og metan utslipp krever kjøttproduksjonen store landområder, vann og andre ressurser. FN mener det globale kjøttforbruket må ned hele 60%.  

I Norge har kjøttforbruket doblet seg de siste 50 årene. Den letteste løsningen på problemet hadde vært hvis alle stoppet å spise kjøttprodukter, men så enkelt er det ikke. Det hadde påvirket næringslivet som hadde hatt negative ringvirkninger på folk sitt liv. Det er allmennkjent at å spise mindre kjøtt er både bedre for miljø og helse.  

De siste årene har det vært mer fokus på å spise mindre kjøtt og det er flere som har kuttet ned kjøttkonsumet. Allikevel er det faktorer som historie, kultur, holdninger og tilgjengelighet som konkurrerer med miljøhensynet.  

Datateknologiens innovasjoner har skapt ulike løsninger på “problemer” (behov) innenfor mange ulike felt. De fleste formene for teknologi har hatt sin begynnelse der folk vantro ristet på hoder over utviklernes ideer om teknologiens fremtid. Internettet, datamaskiner, smarttelefoner og roboter er eksempler på dette. I dag er dette teknologier som er sterkt etablert i samfunnet og hjemmene våre som vi benytter oss av hver dag.  

Finnes det teknologi som kan minske klimautslippene knyttet til kjøttproduksjon? 

3D-printing er en teknologi som har vokst frem de siste 30 årene. Additiv produksjon er teknikker som bygger objekter i fast materiale med utgangspunkt i en tredimensjonal digital modell. Materialtyper som har vist seg å være mulig å produsere i 3D-printing er ulike polymerer og plaststoffer, metaller, legeringer, keramer og kompositter, næringsstoffer og biologisk materiale.  

Per i dag er det meste 3D-printing innenfor mat ulike former for konditorkunst og det brukes først og fremst til å lage estetiske matretter. Matproduksjonen i dag er i grunn nokså lik prinsippene bak 3D-printning som masseproduksjon av matvarer på samlebånd. Derimot vil nok ikke industrien slik den er i dag dratt noe særlig nytte av å 3D-printe matvarer, men på sikt kan det være et marked for å produsere råstoffer til 3D-printere. Etter hvert kan det være mulig å designe maten på molekyl-nivå der man vil kunne bygge molekyl på molekyl. For eksempel bygger man på fett, proteiner, forskjellig krydder av ulike andeler hvor disse skal fordeles i for eksempel et kjøttstykke. Da kan man tilpasse etter både konsistens og smak, og kunne lage kjøtt med presisjon. Dersom 3d-printere for mat blir allmenngyldig og en fast inventar hos produsenter åpner det for produksjon av matvarer som er skreddersydd etter behov og ønsker i samfunnet. Det kan føre til å minske flerproduksjon og transsportledd som gjør at man bruker mindre emballasje, begrenser forurensende utslipp og matsvinn. På denne måten kan 3d-printing være mer miljøvennlig. Kanskje vil det til og med bli mulig å produsere matretter ut fra andre materialer i fremtiden. Der man kombinerer kunstig dyrket biologisk materiale med 3D-printing som for eksempel kunstig kjøtt, som tilfredsstiller forbrukerens krav til konsistens og smak. Dersom man også kan påvirke næringsinnholdet og beholde smaken kan det være fordeler for både miljø og helse.  

Internettet har hatt en stor påvirkning på kommunikasjon i menneskets historie. Gjennom søkemotorer er det mulig å få tilgang til informasjon på kun få sekunder. Og kommunikasjonen har økt både privat, profesjonelt og offentlig gjennom sosiale nettverk. Internettet har en rekke fordeler på mange områder, men når det gjelder kommunikasjon på internett fører det også med konsekvenser.  

Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren.  

Å befinne seg i en filterboble kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. Som et resultat av dette kan brukere i stadig økende grad få bekreftelse på egne synspunkter, samtidig som en blir utestengt fra informasjon som ikke samsvarer med deres egen oppfatning. På denne måten blir folk gradvis kapslet mer inn i sine egne synspunkter der man skaper en boble hvor det deles for eksempel kulturelle og ideologisk syn med likesinnede. Å bli fanget i en filterboble kan være farlig og ha utilsiktete konsekvenser. Når en ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre og utvide synet på verden kan man bli fanget i et ekkokammer. Et ekkokammer er en situasjon hvor ideer, informasjon eller oppfatning blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon. I et ekkokammer ser man bort fra meninger og fakta, så det er sjeldent rom for motstridende synspunkter. Ved å utelukkende bli tilføyet informasjon om det man allerede vet og aldri møte motforestillinger til egne tanker og synspunkter, kan en miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger. For eksempel i politisk sammenheng vil et slik ekkokammer svekke det sentrale i demokratiet som handler om at ulike meninger blir bedre når de blir sett opp mot hverandre, hvilket har vært utfordrende for både brukerne og demokratiet. I motsetning til tidligere blir man ikke eksponert for forskjellige nyhetsområder på samme måte som før da hovedkanalene var kommunikasjonsmidler som blant annet papiraviser, blader, fjernsyn og radio. I dag blir informasjonen brukerne tar inn i mye større grad sortert ut etter interesser, og de aller fleste formene for kommunikasjonskanaler bruker algoritmer.  

Den digitale utviklingen i samfunnet har hatt stor påvirkning på næringslivet i Norge og hele verden. Fremveksten av digitale plattformer har ført til nye forretningsmodeller og større markeder innenfor mange ulike sektorer. De digitale plattformene har bidratt til økt produktivitet, tilgang, tilfredshet og brukervennlighet. En norsk digital plattformtjeneste som har hatt stor suksess på disse områdene og bidratt til å senke transaksjonskostnader hos brukerne er applikasjonen TISE.  

Hva er Tise? 

Tise er en relativt nyskapende bedrift som er basert på gjenbruk og gjenvinning av produkter. Det er en applikasjon for salg av klær og interiør som retter seg mot alle grupper mennesker, men i hovedsak kvinner mellom 18-35 år. Applikasjonen ble startet i 2014 av gründerene Eirik Frøyland Rime og Axel Franck Næss, og lansert i 2016. Bakgrunnen (forretningside) for applikasjonen er å utvikle en sosial tjeneste som gjorde salg og kjøp av brukte klær til noe morsomt og inspirerende å drive med. Tise sin forretningsmodell knytter seg opp mot flere av FNs bærekraftmål og baserer bedriften sin på sirkulær økonomi der hensikten er å integrere en verdikjede som baserer seg på å bruke produkter som varer lenge, som kan brukes om igjen og som kan repareres. 

Tise har i stor grad vært med på å endre stigmaene rundt bruktklær/interiør. Før ble bruktklær/interiør sett på som litt skittent, dårlig kvalitet og uoversiktlig, men gjennom Tise sine applikasjonsløsninger har de klart å endre brukerens oppfatning og transaksjonskostnader. Tise har en appellerende profil med fine fonter og filtre, og som er brukervennlig.  

Hvordan fungerer Tise? 

Nye markeder og forretningsmodeller utvikles fra nye teknologiske innovasjoner i samfunnet som påvirker måten vi mennesker handler på. AR er en av de nyere teknologiske innovasjonene som har påvirket bruken av tradisjonelle leverandører, transportører og andre aktører. AR står for augmented reality og betyr utvidet virkelighet. AR er teknologi som kombinerer data/informasjon fra den virkelige verden med virtuell data. Det kan for eksempel være gjennom å legge til tekst, tegn eller lyd på bilder. AR og VR (virtuell realitet) er to relativt like teknologiske konsepter, men AR skiller seg fra VR da det kun er basert på datakonstruert virkelighet, og ikke kombinert med fysisk data fra virkeligheten. Med VR teknologi er det kun mulig å observere en dataskapt verden, mens med AR teknologi kan en tilføye informasjon inn i den virkelige verden. AR kan gi unike brukermuligheter til produkter og tjenester, hvilket øker og blir mer populært hos aktører.  

Bruk av AR har blitt og blir mer vanlig i samfunnet. Selv om du kanskje ikke tenker over det, bruker du mest sannsynlig AR teknologi daglig. Det kan for eksempel være gjennom GPS-tjenester hvor du finner informasjon om butikkers åpningstider, beliggenhet eller anmeldelser. Eller det kan være sosiale medier der du deler bilder/videoer med forskjellige tilleggselementer som filtere.  

Det er mange gode egenskaper med AR, men det finnes også utfordringer som kan ha konsekvenser for tradisjonelle leverandører. Et eksempel er taxinæringen som i stor grad har blitt erstattet av digitale transporttjenester. Den teknologiske utviklingen innenfor transportnæringen har vært stor i Norge og resten av verden. AR har tilføyet taxinæringen funksjoner som har gjort det både enklere og billigere å reise. Uber en av mange transport-app tjenester på markedet som har benyttet seg av AR løsninger. Fordeler med transporttjenester som Uber sammenlignet med tradisjonell taxi er:  

• Du kan bestille transport der av både privatbiler og bedriftbiler 
• Tjenesten tilbyr ulike kjøringstjenester hvor bilene kan bestilles basert på pris, kvalitet og størrelse 
• Du kan følge sjåførens posisjon på kart, GSP-tjeneste 
• Du får estimert pris, ventetid og ankomsttidspunkt 
• Du kan se informasjon om sjåføren (navn og telefon) og bilen (biltype og registreringsnummer) 
• Du kan avbryte turen når som helst 
• Du kan legge til flere adressen når du bestiller turen og under reisen 
• Betalingen skjer gjennom appen og du slipper å bruke tid på å betale reisen 
• Du kan dele reisen med venner slik at betalingen blir fordelt 

Teknologisk AR-data som disse transporttjenestene utfordrer taxinæringen. Det har påvirket markedet og samfunnet. Transport-app tjenestene har økt markedsandelen av forbrukere og taxinæringen har mistet(er) kunder til privat- bedriftbiler til rimeligere pris. Disse endringene gjør taxinæringen lite konkurransedyktig og har konsekvenser for folks arbeidsplasser. Det er derfor avgjørende for bedrifter og organisasjoner truet av nye forretningsmodeller basert på AR-tjeneste å holde seg oppdatert på etterspørsel, endringer og behov i samfunnet for å være aktuell i markedet.  

STUDIETEKNIKK 

Hvorfor er det viktig å skrive notater? 

Du har fått i oppgave å skrive en oppgave basert på pensum som har blitt undervist i forelesningen. Når tenker på det du har lært husker du nesten ingenting. Tankene dine var på et helt annet sted under forelesningen. Det var tanker som “hva skal jeg spise til middag, må jeg løpe for å rekke jobben etter forelesning, hvilke kollegaer skal jeg jobbe med i dag, jeg må huske å bestille genseren før den blir utsolgt”.  

At studenter mister fokus i forelesninger og tenker på andre ting er helt normalt.  Forskning viser at det kun er 10% som får med seg deler av stoffet under forelesning. Det er fordi tankene i hode kjemper kontinuerlig mot det stoffet som blir lært bort. Dette avhenger naturligvis i hvilken grad stoffet er engasjerende og hvordan læreren formidler stoffet til studentene. 20-60 min etter en undervisning husker du mest sannsynlig ikke halvparten av det stoffet du har lært, hvilket har å gjøre med at over tid vil stoffet sakte forsvinne i minneoppbevaringen din. Derfor er det viktig med god studieteknikk. For å sørge for at man ikke glemmer stoffet en har lært i forelesning er det avgjørende å skrive notater. Dersom man ikke skriver notater underveis eller rett etter en forelesning vil det du har lært forsvinne fra hukommelsen. For noen fungerer det best å skrive notater underveis, mens andre foretrekker å skrive notater etter forelesning. Enten du skriver notater underveis eller etter forelesning bør man gå gjennom notatene og fin-skrive da stoffet fortsatt befinner seg i korttidshukommelsen og du fremdeles husker det du har lært. Dette bør derfor gjøres rett etter forelesningen (heslt innen et døgn) for desto lenger tid du venter, desto mer vil du glemme.  

For flere gode råd om studieteknikker, sjekk ut den boken her: 

https://www.akademika.no/digital-studieteknikk/hagelia-marianne/9788202502461?gclid=CjwKCAiA24SPBhB0EiwAjBgkhukBHqNw0HJxpQCKP-YV6RklJQ0wdccCun-hv3qJY8MhYGNRtpYW1hoC-9AQAvD_BwE

Innlegget er skrevet på bakgrunn av forelesning med Arne Krokan, sjekk ut bloggen her:  

https://www.krokan.com/arne/