I første del av emne Digital markedsføring har jeg blitt undervist i ulike aspekter knyttet til hvordan teknologi påvirker individ og samfunn. Digitaliseringen som foregår rundt oss har stor innvirkning på nye markeder og forretningsmodeller, hvilket følger med fordeler og ulemper (konsekvenser). Innenfor digital økonomi og forretningsmodeller har vi vært gjennom flere temaer; Kunstig intelligens, 3D-pritning, disruptive endringer, plattformtjenester og transaksjonskostnader, ytre faktorer- samfunnsendring og sosiale utfordringer- filterbobler og ekkokamre.
Kunstig intelligens har vært med på å digitalisere og automatisere arbeidsprosesser på mange områder samfunnet. KI tar i bruk store mengder datainformasjon som effektiviserer og forenkler oppgaver for å oppnå løsninger og mål. Det teknologiske verktøyet har gitt ressurser til mange ulike sektorer som har ført til store fremskritt, privat, i næringslivet og i samfunnet. Et eksempel ved bruk av kunstig intelligens er algoritmer i plattformtjenester. Alle digitale programmer er bygget på algoritmer. Algoritmer er en serie prosesser som utgjøres gjennom beregninger og innhenting av data. Å samle inn data på denne måten har vært svært effektiv og lønnsomt. For eksempel nettbutikker og sosiale medier har stor nytte av dette verktøyet da de får tilgang på informasjon om brukerne.
Personlig påvirker teknologien- kunstig intelligens handlingene i livet mitt hver dag, både bevisst og ubevisst. Det kan være for eksempel være ved bruk av kalkulator, istedenfor penn og papir. Eller netthandel, der KI-data påvirker mine kjøp på bakgrunn av informasjon om min aktivitet på internettet. På plattformtjenesten Spotify får jeg opp ny musikk basert på hva jeg har lyttet til tidligere. Eller når GPSen på smarttelefonen min foreslår raskeste rute hjem. Dette er bare noen få KI egenskaper som påvirker livet mitt i hverdagen. Det er utallige ting som hele tiden styrer måten jeg gjør og ser ting på, basert på den dataen av informasjon som innhentes av meg. I fremtiden vil kunstig intelligens ikke bare påvirke meg personlig, men også i arbeidslivet. Når jeg skal jobbe som markedskommunikatør, mest sannsynlig innenfor digitalmarkedsføring vil data om målgruppen/brukerne være til stor nytte, for eksempel ved utvikling av markedskampanjer for kunder.
Det er mange positive egenskaper med kunstig intelligens, men det finnes også ulemper ved all den dataen av informasjon som hentes inn. En av utfordringene i samfunnet er personvern. Det kan være en trussel at uønsket overvåkning og data-informasjon om enkeltpersoner kan gå på bekostning av menneskerettigheter og demokrati, hvor det ikke er mulig å kontrollere hvilken informasjon som samles inn. En annen utfordring for samfunnet med kunstig intelligenser filterbobler og ekkokamre. Selv om det er positivt at algoritmene kan for eksempel foreslå musikk jeg kommer til å like, og de klærne jeg vil handle på internett, kan det allikevel være farlig at personer kun blir eksponert for informasjon basert på egen aktivitet. Når en ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre meninger og utvide synet på verden kan man blir fanget i et ekkokammer. Dette kan bidra til å forsterke fordommer og holdninger folk har.
På den andre siden er kunstig intelligens en teknologi som har stor betydning for utvikling i samfunnet. KI kan utvikle nye verktøy som kan løse utfordringer samfunnet står overfor ved å forbedre tjenester og bidra til verdiøkning i næringslivet. I henhold til bærekraft og sirkulær økonomi har og vil nye teknologier spille en stor rolle. Et eksempel er 3D-printing. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon er kjøttproduksjonen i samfunnet en av de største bidragsyterne til forurensende utslipp på jorden. Gjennom 3D-print teknologi kan det være mulig å produsere bærekraftig kjøtt i fremtiden. Dette er en ny teknologi som kan bidra til et mer miljøvennlig forbruk gjennom sirkulær økonomi. Ettersom vi lever i et samfunn som er truet av klimaendringer vil nye teknologier som bidrar til et mer bærekraftig samfunnet være av stor etterspørsel. Når kunders krav til produksjon endrer seg påvirker dette markedet og næringslivet, og fører derfor til en disprutiv endring.