Internett- konsekvensene rundt filterbobler og ekkokammre

Internettet har hatt en stor påvirkning på kommunikasjon i menneskets historie. Gjennom søkemotorer er det mulig å få tilgang til informasjon på kun få sekunder. Og kommunikasjonen har økt både privat, profesjonelt og offentlig gjennom sosiale nettverk. Internettet har en rekke fordeler på mange områder, men når det gjelder kommunikasjon på internett fører det også med konsekvenser.  

Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på internett. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren.  

Å befinne seg i en filterboble kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. Som et resultat av dette kan brukere i stadig økende grad få bekreftelse på egne synspunkter, samtidig som en blir utestengt fra informasjon som ikke samsvarer med deres egen oppfatning. På denne måten blir folk gradvis kapslet mer inn i sine egne synspunkter der man skaper en boble hvor det deles for eksempel kulturelle og ideologisk syn med likesinnede. Å bli fanget i en filterboble kan være farlig og ha utilsiktete konsekvenser. Når en ikke blir eksponert for informasjon som kan utfordre og utvide synet på verden kan man bli fanget i et ekkokammer. Et ekkokammer er en situasjon hvor ideer, informasjon eller oppfatning blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon. I et ekkokammer ser man bort fra meninger og fakta, så det er sjeldent rom for motstridende synspunkter. Ved å utelukkende bli tilføyet informasjon om det man allerede vet og aldri møte motforestillinger til egne tanker og synspunkter, kan en miste evnen til å utvikle ny innsikt og holdninger. For eksempel i politisk sammenheng vil et slik ekkokammer svekke det sentrale i demokratiet som handler om at ulike meninger blir bedre når de blir sett opp mot hverandre, hvilket har vært utfordrende for både brukerne og demokratiet. I motsetning til tidligere blir man ikke eksponert for forskjellige nyhetsområder på samme måte som før da hovedkanalene var kommunikasjonsmidler som blant annet papiraviser, blader, fjernsyn og radio. I dag blir informasjonen brukerne tar inn i mye større grad sortert ut etter interesser, og de aller fleste formene for kommunikasjonskanaler bruker algoritmer.