Siden verden ble rammet av Coronapandemien i 2020 har det påvirket livet mitt på mange måter. En av de største påvirkningene har vært studielivet. Året før jeg startet på Høyskolen Kristiania høsten 2020 kom jeg rett fra et “normalt” studieliv da jeg studerte i utlandet, men det skulle vise seg å være til stor kontrast fra tidligere opplevelser og erfaringer. Forventningene rundt å starte på et nytt studie var store. Jeg så frem til å lære masse nytt, tilegne meg kunnskap, møte nye folk og skape relasjoner. Helt fra starten av mitt første semester har det vært en rekke restriksjoner som har påvirket studietiden min, som følge av Coronapandemien. Jeg vil rett og slett kalle meg en “OG” Coronastudent.
Gleden over muligheten til fysisk oppmøte første skoledag var stor, men det varte ikke lenge. Like etter ble det innført retningslinjer som førte til at det ikke var mulig å ha undervisning på campus, hvilket hadde sine ringvirkninger både på det faglige og sosiale. Forelesningene ble strømmet over internett og bortimot all kontakt foregikk digitalt. Faglig har utfordringen med digitalundervisning vært å holde fokus over lengre tid. Det har vært vanskeligere å konsentrere seg da man ser inn i en skjerm, i motsetning til fysisk oppmøte hvor man samhandler med lærer og medstudenter. Derimot har det også vært positive sider med den digitale undervisningen. Det har gjort det mulig å se undervisningene flere ganger. Dette har vært til stor hjelp hvis det er noe jeg ikke har forstått eller fått med meg første forelesning. Det har vært til nytte hvis det for eksempel har vært en teoretisk modell jeg har trengt forklart flere ganger. I tillegg har det gjort det mulig å få med seg alle forelesningene. Jeg har kunnet tilpasse selv når jeg har sett undervisningene slik at det ikke har krasjet med jobb og andre begivenheter.
Det sosiale har nok vært den største utfordringen som Corona-student fordi det ikke har vært mulig å møte mine medstudenter på samme måte som normalt. Det meste vi i klassen har sett hverandre har vært over zoom (digitalundervisning). Selv om klassen har møttes på initiativ utenfor skolen har det ikke vært det samme som hvis vi kunne møttes i fysisk form. Det har ikke vært like lett å bli kjent gjennom digitale plattformer som hvis vi kunne være med hverandre “ansikt til ansikt”. Derimot har samarbeid i forbindelse med gruppeinnleveringer gitt muligheten til å møte mine medstudenter i kohorter, hvilket har skapt sterkere relasjoner og bidratt til en følelse av en mer normal hverdag. På tross av et lite sosialt studentmiljø på campus og flere avlyste arrangementer har vi allikevel skapt et felleskap på bakgrunn den situasjonen vi sammen befinner oss i. Jeg håper og ser frem til nye tider der jeg får muligheten til å bli enda bedre kjent med mine medstudenter. Og skape relasjoner både privat og i studiesammenheng.